Vi møttes her for første gang,

På Helten John i Kristiansand.

Du lurte meg med hjem.

Jeg hadde gitt deg klem.

Du pulte meg til morgengry.

Gjett om jeg var kry.

Men så kastet du meg ut.

Du sa: Jeg vil ikke se deg, Knut!

Jeg tuslet hjem den tunge vei.

Så kom en fyr raskt bort til meg.

Han spurte om jeg kjente ham

Som gjorte sorte får til lam.

Jeg svarte: Gjør ikke det.

Men la oss begynne her et sted.

Det kan'ke skade no,

Å motta et ord og to.

Han tok meg til et hus,

Der de hadde kaffe, kjekt og brus.

Jeg spurte om å bli som dem.

De sa: Du har kommet hjem!

Her er frelse og din Gud.

Her er lykke og ti bud.

Her er alle de av oss

Som tok et glass som Wenke Foss.

Ikke mere sene kveld.

Ikke tukte med seg selv.

Jeg tenkte: Herregud! Om det.

Hva er dette for et sted.

Jeg tok min hatt og gikk min vei.

Dette va’kke no’ for meg.

Jeg gikk igjen til Gry.

Hun hadde bare ikke tålt mitt spy.

07.01.2009