1. Vers

Jeg husker den gang jeg var liten. Og gomlet morreller i bestemors tre.

Der traff jeg min barsdoms kjærlighet - Ellen. Hun fikk meg alltid til å le.

Vi åt og gomlet morreller så det luktet av oss lang vei.

Jeg husker jeg sa til Ellen: Du er så søt. Jeg tror jeg elsker deg

2. Vers

Vi satt alltid på samme grei. Og spiste morreller til solen forsvant

Far gav meg en lommekniv. Jeg skar i barken - Ellen + Meg er sant.

Slik gikk sommer etter sommer. Livet var herlig. Eller var også det.

Men et år ble morrellense sure. Treet var gammelt. så far sagde det ned.

Ref.

Ellen! Åh Ellen!

Min barndoms kjærlighet

Jeg glemte aldri kvelden

Du lovte meg evighet.

3.Vers

Ellen og jeg ble uvenner. Vi kranglet og Ellen hulket og gråt.

Jeg husker jeg tenkte da "Det må være de sure morrellene vi åt"

Min barndoms kjærlighet forsvant, for neste sommer var ikke Ellen der.

20 år har gått siden da. Men jeg ønsker hun var her.

Ref.

Ref.

Nei! Jeg glemte aldri Ellen. Hennes øyne var så blå.

Ja! Jeg glemmer aldri Ellen. Hennes øyne er så blå.

At jeg forsatt elsker Ellen, det skal hun få vite nå.

At jeg forsatt elsker Ellen, det skal hun få vite nå.

1998